25. Inntekt, utgifter og månedlig utdeling av nettooverskudd
I eBatterys stasjonsbaserte investeringsmodell er den økonomiske retten deltakelse i det utbetalbare nettoresultatet til det aktuelle prosjektet, som oppstår etter utgifter og nødvendige avsetninger. For at denne retten skal være meningsfull, er det ikke nok at investoren bare ser beløpet som utbetales til dem. Hvordan inntekten oppstår, hvilke utgifter som trekkes fra, hvor mye som settes av for å sikre driftens kontinuitet og hvordan det gjenstående beløpet fordeles, bør også kunne forklares.
Derfor samler eBatterys finansmodell stasjonsaktivitet, regnskapsregistre, kontantstrømmer og investorrettigheter i samme periodiske rapporteringsstruktur. Hvert prosjekt vurderes med sine egne inntekter og kostnader. Resultatet til en stasjon slås ikke sammen med en annen stasjons resultat uten forklaring.
Den månedlige utbetalingstilnærmingen gir investoren en jevn rytme for gjennomgang og rapportering. Beløpet som skal utbetales avhenger av det faktiske økonomiske resultatet i den aktuelle perioden. Mengden levert energi, salgstariffen, energikostnaden, bruksintensiteten, vedlikeholdsbehovet og andre prosjektforhold avgjør sammen dette resultatet.
eBatterys grunnprinsipp er at hvert beløp som fordeles til investorer, bygger på et verifisert driftsresultat, en tydelig beregningsmetode og midler som dekker det. Slik strekker finansiell åpenhet seg fra å vise inntekter til å følge opp reserver, utbetalingsbeslutninger og betalinger som faktisk er foretatt.
25.1 Definisjon av bruttoinntekt
I dette kapittelet brukes bruttoinntekt om prosjektinntektene som oppstår fra tjenestene stasjonen leverer i den aktuelle perioden, før driftsutgifter trekkes fra. Hvilke poster inntektene består av, bestemmes av prosjektets tjenesteomfang og tariffstruktur.
Hovedinntektskilden er ladetjenesten som tilbys elektriske kjøretøy. I en gjeldende tjenestemodell kan det i tillegg til energiprisen finnes poster som tids-, økt- eller ventegebyr. Hvert gebyr knyttes til tariffen som er vist til brukeren, og til tjenesten som faktisk er levert.
Følgende skillelinjer opprettholdes i beregningen av bruttoinntekt:
Fullførte kommersielle ladetjenester og testøkter.
Betalte transaksjoner og gratis eller sponsorstøttede tjenester.
Tjenesteinntekt kontra forhåndsbetaling eller midlertidig reservasjon.
Inntekter som tilhører prosjektet, og beløp som er innkrevd på vegne av tredjeparter.
Det opprinnelig beregnede tjenestegebyret og det gyldige beløpet etter refusjoner og justeringer.
Det totale beløpet som trekkes fra brukerens konto, betyr ikke i alle tilfeller like mye prosjektinntekt. Å skille ut visse omsetningsavgifter som er innkrevd på vegne av tredjeparter fra inntekten, er også en del av IFRS 15s tilnærming til transaksjonsprisen. I eBatterys rapporter vises innbetalinger inkludert skatt og prosjektinntekt hver for seg; anvendelsen skjer i henhold til regnskaps- og skatteregimet i det aktuelle landet.
Den økonomiske effekten av kampanjer registreres også tydelig. Hvis det er gitt rabatt til brukeren, fastslås det om rabattkostnaden dekkes av stasjonsprosjektet, av eBattery eller av en annen forretningspartner. En kampanjeutgift som prosjektet ikke har påtatt seg, trekkes ikke senere fra investorens fortjeneste uten forklaring.
Finansiering som er hentet inn fra førstegangssalget av RWA-investeringsenheter, er ikke stasjonens driftsinntekt. Beløpet som utbetales til selgeren ved videresalg av en investeringsenhet, regnes heller ikke som prosjektinntekt. Dette skillet hindrer at driftsresultatet som presenteres for investoren, blandes sammen med kapitalbevegelser.
25.2 Energi- og nettkostnader
Energikostnaden er en av de mest grunnleggende variable utgiftene ved en ladetjeneste. Likevel kan en stasjons energiutgift være mer omfattende enn å multiplisere kilowattimene som selges til kjøretøy, med én enkelt enhetspris.
Energi som tas fra nettet, kan i tillegg til energien som overføres til kjøretøyene omfatte enhetenes standby-forbruk, hjelpesystemer og omformingstap. Derfor beregnes energianskaffelseskostnaden ut fra definerte målegrenser og leveransedokumenter.
Avhengig av landet prosjektet ligger i og tilknytningsavtalen, kan energirelaterte kostnader omfatte følgende komponenter:
Kostnaden for den leverte elektrisiteten.
Distribusjons- eller nettleie.
Gebyrer knyttet til tilkoblingskapasitet eller effektuttak.
Faste tjeneste- og målergebyrer.
Andre gjeldende energiforpliktelser.
Hver post vises i henhold til sin egen art. Det hindres at et gebyr som allerede står på energifakturaen, legges til i en annen utgiftskategori og dermed trekkes fra to ganger.
Hvis mer enn én virksomhet eller ett prosjekt bruker samme strømtilkobling, bygger kostnadsfordelingen på en dokumentert metode. Avlesninger fra undermålere, reservert kapasitet eller en annen fordelingsnøkkel som passer til hvordan den aktuelle utgiften oppstår, kan brukes. Metoden velges ikke vilkårlig i ettertid for å endre periodens resultat i ønsket retning.
To ulike indikatorer vurderes sammen ved overvåking av energikostnad: kostnaden per energienhet hentet fra nettet og den faktiske kostnaden per energienhet levert til kjøretøy. Den andre indikatoren bidrar til å forstå stasjonens reelle driftseffektivitet.
25.3 Husleie, vedlikehold, forsikring og betalingsutgifter
For at en stasjon skal kunne yte tjenester på en bærekraftig måte, kreves det regelmessige driftstjenester i tillegg til energiforsyning. Disse utgiftene tas inn i prosjektregnskapet i den grad de kan knyttes direkte til det aktuelle prosjektet og er underbygget av nødvendig dokumentasjon.
Leie og stedsutgifter, dekker bruksvederlaget for området der stasjonen ligger og de tilknyttede tjenestene som er definert i kontrakten. Det kan finnes ulike modeller, som fast leie, inntektsdeling eller en kombinasjon av de to. Modellen som brukes, forklares i informasjonspakken for investorer.
Vedlikeholds- og reparasjonsutgifteromfatter periodiske kontroller, feilutbedringer, utskifting av deler og passende tekniske tjenester. Hver vesentlig utgift knyttes til en arbeidsordre eller serviceregistrering. Beløp som dekkes av garantien, presenteres ikke som utgifter betalt av prosjektet.
Forsikringsutgifter, henger sammen med omfanget og perioden til forsikringene som er tegnet for prosjektet. Kontantstrømmen for en forhåndsbetalt polisepremie som dekker flere måneder og den periodiske kostnadsføringen av den følges opp hver for seg.
Betalingsutgifter, dekker innkrevingstjenesten, transaksjonsprovisjonen og gjeldende oppgjørskostnader. Refusjoner og betalingsinnsigelser registreres separat. At betalingsleverandøren sender nettobeløpet til bankkontoen, fører ikke til at fradragene forblir usynlige. Brutto innkreving og de trukne avgiftene spesifiseres.
Koblingen til prosjektet bevares også for felles tjenesteutgifter. Hvis det avsettes en andel til et prosjekt for sentral kundestøtte, kommunikasjon eller programvaretjenester, forklares omfanget og fordelingsmetoden. En tjeneste som allerede er inkludert i eBatterys driftstjenestegebyr, belastes ikke en gang til på samme grunnlag.
Hensikten med denne tilnærmingen er ikke bare å klassifisere kostnadene. Den er å la investoren forstå hvilke ressurser stasjonen bruker for å opprettholde tjenestekvaliteten.
25.4 eBatterys driftsgebyr
I stasjonsprosjekter påtar eBattery seg, i tillegg til rollen som teknologileverandør, ansvar for drift og tjenestekoordinering. Vederlaget for disse aktivitetene er driftstjenestegebyret som er oppgitt i prosjektvilkårene.
Omfanget av driftstjenesten kan omfatte oppgaver som styring av ladedriften, ytelsesoppfølging, vedlikeholdskoordinering, kundestøtteprosesser, økonomisk avstemming og rapportering. Hvilke oppgaver som dekkes av dette gebyret, og hvilke tjenester som leveres separat av tredjeparter, defineres tydelig.
Følgende opplysninger legges til grunn når driftstjenestegebyret opplyses:
Tjenester som er dekket av avgiften.
Beregningsmetoden og, der det er aktuelt, inntektsgrunnlaget den brukes på.
Periodisk opptjening og betalingsplan.
Visning av hvordan skatt anvendes.
Tjenestenivå og tilhørende ansvar.
Den avtalemessige prosessen som gjelder ved endringer i gebyrer.
Dette vederlaget er atskilt fra eBatterys øvrige inntektsposter:
| Gebyrtype | Transaksjonen den ble brukt på | Modell |
|---|---|---|
| Provisjon for primærsalg | Første vellykkede salg av en investeringsenhet | %3 |
| Provisjon ved sekundærsalg | Støttet bruktsalgstransaksjon | %1 |
| Plattformprovisjon for fortjenesteutbetaling | Utbetaling av overskudd til investoren | %0 |
| Driftsgebyr | Drift av stasjonen og tilhørende tjenester | Prisen som er angitt i prosjektvilkårene |
At det tas 0 % provisjon på overskuddsutdeling, betyr ikke at driftstjenesten er gratis. Driftstjenestegebyret vises blant de aktuelle utgiftene før utbetalbar nettofortjeneste beregnes.
Fordi eBattery er både operatør og plattformleverandør, behandles prising gjennom åpenhet om nærstående tjenester. Investoren kan følge at den samme tjenesten ikke belastes på nytt under andre navn, og etter hvilket driftsgebyr prosjektresultatet oppstår.
25.5 Skatter og andre prosjektforpliktelser
Det økonomiske resultatet av et stasjonsprosjekt vurderes sammen med skatter og andre forpliktelser i landet der det drives. For eBattery, som har som mål å drive virksomhet i flere land, er det ikke en passende tilnærming å bruke én enkelt skattesats på alle prosjekter.
Rapporteringen skiller tre nivåer:
Skatter beregnet på tjenestenkan henge sammen med prisen på og innkrevingen for tjenesten som tilbys brukeren. Den delen av dette som ikke er prosjektinntekt, vises separat.
Forpliktelser på prosjekt- eller operatørnivå, vurderes ut fra driftsresultatet og den aktuelle juridiske strukturen. Beløpet som er avsatt til prosjektrapporten, knyttes til gjeldende regnskaps- og skattemetode.
Forpliktelser på nivå med utbetalinger til investoren, kan variere avhengig av investorens status og betalingens juridiske karakter. Hvis det finnes fradrag som må gjøres, vises brutto opptjent beløp, fradrag og netto utbetaling hver for seg på investorskjermen.
Prosjektbasert rapportering betyr ikke at hver stasjon er en egen skattepliktig. Hvis flere stasjoner ligger under samme juridiske virksomhet, forklares det hvordan felles forpliktelser fordeles på prosjektregnskapene.
At det finnes penger på kontoen for en forpliktelse som ennå ikke har forfalt, betyr ikke at beløpet er fritt for utdeling. Midler settes av til nødvendige skatter og andre obligatoriske betalinger.
Modellen som er definert i dette avsnittet, gir en felles åpenhetsstandard på tvers av land; beregningen for hvert prosjekt bygger på prosjektets egne juridiske og finansielle vilkår.
25.6 Reserve for større vedlikehold og utskifting av utstyr
Ladestasjonens økonomiske levetid på lang sikt avhenger av at utstyret vedlikeholdes og om nødvendig fornyes. Derfor er ikke eBatterys utbyttemodell bygget på at all periodisk kontantstrøm overføres til investorene. Det settes av en reserve til større vedlikehold og utstyrsfornyelse, slik at prosjektet kan opprettholde tjenestekapasiteten.
Reservepolitikken utformes med hensyn til enhetenes tekniske spesifikasjoner, bruksintensitet, garantidekning, forventet vedlikeholdsbehov og utskiftingskostnad. Grunnlaget for beløpet som settes av, målnivået for reserven og gjennomgangsmetoden forklares i prosjektdokumentene.
Reservens grunnleggende funksjon er å sette av ressurser på forhånd til betydelige utgifter som kan oppstå i fremtiden. Denne avsetningen er i seg selv verken en betaling til tredjepart eller en regnskapsmessig utgift.
Avskrivning og kontantreserve er også forskjellige begreper. Avskrivning dreier seg om å fordele utstyrskostnaden over perioder innenfor et regnskapsrammeverk. En reserve er det å holde tilbake kontanter fra utdeling til et bestemt formål. IAS 16 behandler også regnskapsføringen av verdien av varige driftsmidler og avskrivningskostnader innenfor et eget rammeverk.
eBattery-rapportene gjør denne forskjellen synlig. Avskrivningens effekt på periodens resultat, reservens effekt på utbetalingsberegningen og den kontantmessige effekten av faktiske fornyelsesutgifter vises hver for seg. Den samme betalingen eller avsetningen trekkes ikke fra to ganger i samme beregning.
Reservebevegelser følges opp med følgende ligning:
Reservesaldo ved periodeslutt = Reservesaldo ved periodestart + Nye avsetninger − Godkjent bruk − Godkjente frigjøringer.
Når en reserve brukes, vises grunnlaget for utgiften, godkjenningen og gjenstående saldo. En utgift dekket av en reserve avsatt i tidligere perioder registreres ikke på nytt som om det var en ny reserveavsetning. Om utgiften regnskapsføres som kostnad eller investering, håndteres etter egne regler.
Reservene brukes ikke som frie midler til å dekke underskudd i andre prosjekter eller til å finansiere eBattery sin generelle virksomhet. Endring av målnivået eller frigjøring av overskuddsreserve er underlagt de opplyste vilkårene og godkjenningsprosessen.
25.7 Beregning av utdelbart nettooverskudd
eBatterys utdelingsberegning skiller tre grunnleggende størrelser fra hverandre:
Periodens regnskapsresultat: Overskuddet eller tapet som inntekter og kostnader gir etter gjeldende regnskapsprinsipper.
Overskuddsbeløp som er egnet for utdeling: Beløpet beregnet med hensyn til periodens resultat, effekter fra tidligere perioder, obligatoriske avsetninger og prosjektvilkår.
Kontanter tilgjengelig for utbetaling: Midler som faktisk kan brukes etter at eksisterende forpliktelser, reserver og behov for arbeidskapital er ivaretatt.
Dette skillet forklarer hvorfor overskudd ikke er det samme som kontanter. IAS 7 legger også opp til at resultatet knyttes til ikke-kontante transaksjoner og periodiseringseffekter når kontantstrømmer vurderes.
eBatterys utbetalingstilnærming ser på overskudds- og kontantvilkår samlet. Det grunnleggende forholdet uttrykkes slik:
Beløp som kan åpnes for utbetaling = det laveste av overskuddet som er egnet for utbetaling og kontantene som er egnet for utbetaling.
Hvis begge beløpene er negative, regnes de som null for utbetalingsformål; det oppståtte tapet eller kontantunderskuddet bevares likevel i rapportene. Null utbetaling betyr ikke at tapet slettes.
Følgende faktorer vurderes i beregningen:
Verifiserte driftsinntekter.
Utgifter og forpliktelser for den aktuelle perioden.
Gjeldende underskudd og justeringer fra tidligere perioder.
Nye avsetninger til større vedlikehold og fornyelse.
Behov for arbeidskapital.
Midler som tidligere er avsatt til utbetaling eller begrenset til et annet formål.
Distribusjonsgrenser som følger av prosjektavtalen og gjeldende regler.
En kostnad uten kontantstrøm, som avskrivning, kan vises separat i kontantavstemmingen. Denne fremstillingen betyr imidlertid ikke at det samme beløpet automatisk kan deles ut til investoren. Overskuddsgrensen og de øvrige utdelingsvilkårene opprettholdes.
Beløp som kan deles ut og som er overført fra forrige periode, følges også opp. Overskudd som ikke kunne deles ut på grunn av utilstrekkelig kontantbeholdning, bokføres ikke som ny inntekt i neste periode. Saldoen for ikke utdelt overskudd og rettigheter som er endelig fastsatt på vegne av investoren, men ennå ikke krevd, føres på separate kontoer.
25.8 Månedlig finansiell periode og rapportering
eBatterys investorrapportering bygger på månedlige finansielle perioder. Periodegrense, tidssone og avslutningskalender for hvert stasjonsprosjekt opplyses på forhånd.
At måneden er over, betyr ikke at alle økonomiske poster er endelige samtidig. Strømfakturaer, betalingsoppgjør og enkelte tjenestedokumenter kan komme på ulike datoer. Derfor følger en kontrollert avslutningsprosess etter periodens slutt.
De viktigste trinnene i månedsavslutningen er som følger:
Fullføring av ladeøkter og energiregistre.
Avstemming av inntekts- og betalingsregistre.
Vurdering av forskjeller knyttet til refusjon, innsigelse og inndriving.
Behandling av utgiftsdokumenter og periodiske periodiseringer.
Beregning av skatter og andre forpliktelser.
Kontroll av reserver og arbeidskapital.
Klargjøring og godkjenning av utbetalingskontoen.
Onchain-registrering av den finansielle rapporten.
Finansiering av det godkjente utbetalingsbeløpet.
Utgifter som ennå ikke er fakturert, men som er fastslått å tilhøre perioden, håndteres etter gjeldende regnskapsmetode. At et dokument kommer sent, er ikke grunn til å se bort fra utgiften og rapportere et høyt overskudd. Avvik som oppstår senere, går gjennom en versjonert korrigeringsprosess.
Månedsrapporten presenterer resultatregnskap, kontantavstemming, reservebevegelser og utdelingsresultat samlet. Foreløpige rapporter og avsluttede rapporter skilles tydelig. Det antas ikke at hver månedsrapport har gjennomgått uavhengig revisjon; nivået på gjennomgang og godkjenning som er brukt, oppgis separat.
25.9 Rettighetsregister ved periodeslutt
Ved siden av utbetalingsberegningen må det fastslås hvilken investor som har hvor stor økonomisk rett for den aktuelle perioden. eBatterys rettighetsregister ved periodeslutt er referanselisten for denne utbetalingen.
I denne modellen legges eierskapet til investeringsenhetene på skjæringstidspunktet som er angitt i prosjektvilkårene, til grunn. Skjæringstidspunktet defineres av relevant tidssone, dato og blokkjedereferanse. Endelige onchain-overføringsposter brukes til å ordne transaksjonene; det at en salgsordre er lagt inn, regnes ikke som en eierskifteendring.
For enheter med like rettigheter beregnes investorens andel for perioden slik:
Investorens brutto periodiske opptjening = Periodens utdelingsbeløp × Antall enheter investoren har rett til / Totalt antall enheter med like rettigheter som deltar i utdelingen.
Totalt antall rettigheter og vilkårene for omsetning opplyses før investering. De økonomiske rettighetene til enheter som er under forvaring, låst eller lagt ut for salg, tolkes ikke bare ut fra hvilken lommebok de teknisk ligger i. I støttede forvarings- og salgsordninger bevares koblingen til den faktiske rettighetshaveren.
Registrering ved periodeslutt gjør ikke en daglig vekting basert på hvor lenge en investeringsenhet er holdt i løpet av måneden. Retten for den aktuelle perioden fastsettes etter den kunngjorte avskjæringsregelen. Derfor viser skjermbildene for videresalg tydelig når avskjæringen nærmer seg, og hvilken periodes rett transaksjonen omfatter.
Hvis en enhet overføres etter avgrensningstidspunktet, endres ikke registreringen for den fullførte perioden med tilbakevirkende kraft. Et beløp som den forrige innehaveren har fått endelig fastsatt, men ennå ikke har krevd, går heller ikke over til den nye kjøperen bare fordi enheten ble solgt.
Investorens e-ID støtter konsekvent registerføring i tilfeller der flere smarte lommebøker tilhører samme rettighetshaver. Bytte av lommebok eller kontogjenoppretting gir ikke en ny opptjent rett for samme periode.
25.10 Finansiering av utbetalingspuljen
Beregningen av fordelingsbeløpet og det å gjøre beløpet klart for utbetaling er separate trinn. Før eBattery viser en investor en saldo som kan kreves, kontrollerer eBattery dekningen i den aktuelle fordelingspoolen.
Hver pool knyttes til et bestemt prosjekt og en bestemt periode. Poolposten inneholder følgende:
Stasjonens e-ID og periode-ID.
Den godkjente rapportversjonen.
Samlet brutto opptjent rett.
Eventuelle skattetrekk og andre opplyste poster.
Nettobeløpet som skal overføres til investorene.
Informasjon om utplassert eiendel, nettverk og kontrakt.
Finansieringstransaksjoner og gjenstående forpliktelse.
Hvis prosjektets regnskapsvaluta er forskjellig fra onchain-betalingsaktiva, rapporteres konverteringen separat. Kilden og tidspunktet for kursen som er brukt, konverteringskostnaden og beregningspresisjonen er synlige. At et digitalt aktivum refererer til en bestemt valuta, tolkes ikke som at det under alle forhold beholder samme markedsverdi.
Konvertering av fiat-midler til et onchain-betalingsaktivum gjennomføres via egnede tjenesteleverandører og vilkårene i det aktuelle landet. At det gis en instruks om konvertering, betyr ikke at poolen er finansiert. Den faktiske pengebevegelsen og kontraktssaldoen verifiseres.
Ikke-krevde saldoer fra tidligere perioder brukes ikke til å finansiere den nye månedens utdeling. For hver periode spores den samlede tildelingen, det utbetalte beløpet og den gjenstående rettigheten hver for seg.
En ufinansiert beregning presenteres ikke som en tilgjengelig investorsaldo. På investorskjermen vises beløpene som er beregnet, godkjent, finansiert og åpnet for krav hver for seg.
25.11 Krav om overskuddsandel via smart kontrakt
Etter at finansieringen og tilhørende kontroller er fullført, kan investoren kreve sin rettighet via smartkontrakten. I denne tilnærmingen bygger utbetalingen på verifisering av investorens rett for den aktuelle perioden.
Brukeropplevelsen holdes enkel. I appen velger investoren den aktuelle stasjonen og utbetalingsperioden, og ser bruttokravet sitt, eventuelle fradrag, nettobeløpet til gode og transaksjonskostnaden. Deretter godkjenner investoren forespørselen med den autoriserte lommeboken sin.
Account Abstraction-strukturen kan under egnede forhold støtte sponsing av transaksjonsavgiften eller det å skjule tekniske trinn for brukeren. Likevel betyr det å være innlogget ikke i seg selv at man signerer en finansiell transaksjon. Forespørselen utføres innenfor lommebokens autorisasjonsregler.
Smartkontrakten utfører minst følgende kontroller:
Henvisning til riktig prosjekt og utbetalingsperiode.
At eierskapsregisteret er gyldig.
At det aktuelle beløpet ikke er krevd tidligere.
Å sikre at nødvendige kontroller av investorgodkjenning og betaling er gjennomført.
Mottakeradressen må være autorisert.
At puljen har tilstrekkelige midler til den aktuelle utbetalingen.
Fordelingen av rettigheter kan holdes direkte on-chain eller representeres gjennom verifiserbare aggregerte registreringsstrukturer. Uansett hvilken metode som brukes, hindres det at den samme rettigheten brukes mer enn én gang.
En mislykket eller ufullstendig transaksjon vises ikke som betalt på investorskjermen. Et nytt forsøk skaper ikke den samme rettigheten en gang til. Betalingsstatusen holdes avstemt med resultatet som skjer på kjeden.
Plattformprovisjonen på fortjenesteutbetaling er 0 %. Nettverkets transaksjonskostnad, eventuelt gjeldende skattetrekk og en opplyst konverteringskostnad er derimot egne poster. Hvem som bærer dem, vises før transaksjonen.
Beløp som ikke er krevd, spores fortsatt innenfor den oppgitte retten og gjeldende fristregler. Når en utbetaling holdes tilbake på grunn av lommebokstilgang eller en kvalifikasjonsgjennomgang, omgjøres den aktuelle retten ikke stilltiende til plattforminntekt.
25.12 Eksempel på tabell over inntekter og utgifter og overskuddsutbetaling
Eksemplet nedenfor er utarbeidet kun for å forklare beregningsmetoden. Beløpene valutaenhet — PB er uttrykt slik; det representerer ikke prisingen, kostnaden eller den forventede investeringsavkastningen til en reell stasjon. Det er ikke knyttet til finansieringseksempelet på 20 000 dollar i de foregående avsnittene.
Eksemplet forutsetter at alle inntekter for perioden er innkrevd, at de oppgitte løpende utgiftene og skattene er betalt, og at det ikke finnes tap fra tidligere perioder eller andre begrensninger som påvirker utbetalingen. Regnskapsklassifiseringen er forenklet i opplæringsøyemed.
A. Periodens inntekts- og kostnadsoppstilling
| Post | Beløp – valuta |
|---|---|
| Driftsinntekter eksklusive tredjepartsinnkrevinger av skattemessig art | 10.000 |
| Utgift til energiforsyning | −4.200 |
| Nett- og relaterte tjenesteutgifter | −400 |
| Tomteleie | −800 |
| Løpende vedlikeholdsutgifter | −200 |
| Forsikringsutgift | −100 |
| Utgifter til betalingstjenester | −150 |
| Driftsgebyr for eBattery | −400 |
| Andre dokumenterte driftsutgifter | −150 |
| Delsum før avskrivning og inntektsskatt | 3.600 |
| Periodens avskrivningskostnad | −500 |
| Perioderesultat før skatt | 3.100 |
| Standard periodeskatt i eksempelet | −600 |
| Regnskapsmessig nettoresultat for perioden | 2.500 |
Driftsgebyret på 400 PB som er nevnt her, er ikke et gebyr som er fastsatt for alle prosjekter. På samme måte representerer skattebeløpet på 600 PB ikke skattesatsen i noe land.
B. Overskuddsberegning egnet for utbetaling
I dette eksempelet fastsetter prosjektpolicyen at en ny reserve for vedlikehold og fornyelse på 600 PB settes av separat fra det regnskapsmessige nettoresultatet.
| Post | Beløp – valuta |
|---|---|
| Regnskapsmessig nettoresultat for perioden | 2.500 |
| Avsetning av en ny reserve for vedlikehold og fornyelse | −600 |
| Overskuddsgrense egnet for utdeling | 1.900 |
I denne tabellen er avskrivning tatt med én gang i den regnskapsmessige overskuddsberegningen. Reserven er vist som en tilbakeholdelse av overskudd som ikke skal deles ut, uten å bli ført på nytt som regnskapsmessig kostnad.
C. Kontantkontroll egnet for utdeling
| Post | Beløp – valuta |
|---|---|
| Regnskapsmessig nettoresultat for perioden | 2.500 |
| Å legge avskrivninger, som ikke gir kontantutgang, til kontantbroen | +500 |
| Driftskontanter generert under forutsetningene | 3.000 |
| Kontanter avsatt til den nye reserven | −600 |
| Kontanter avsatt til driftskapital | −400 |
| Kontantgrense egnet for utbetaling | 2.000 |
At reserven vises i tabell B og C, betyr ikke at den trekkes to ganger fra samme pott. Den ene tabellen tester hvor mye av overskuddet som kan settes av til utbetaling, og den andre tester hvor mye kontanter som finnes for denne utbetalingen.
Utbetalingen bestemmes av den laveste av de to grensene:
Utbetalbart beløp = min(1 900 PB, 2 000 PB) = 1 900 PB.
Av de 3 000 PB i driftskontanter som oppstår etter utdeling, blir 1 100 PB igjen i prosjektet: 600 PB reserve, 400 PB driftskapital og 100 PB ekstra kontanter. Disse 100 PB er i eksempelet ikke utdelt på grunn av overskuddsgrensen.
D. Fordeling på investeringsenheter
Anta at eksempelet har til sammen 10 000 investeringsenheter med like rettigheter:
| Investors antall enheter | Andel av den samlede rettigheten | Brutto opptjent krav basert på 1 900 PB |
|---|---|---|
| 1 | %0,01 | 0,19 PB |
| 100 | %1 | 19 PB |
| 500 | %5 | 95 PB |
| 1.000 | %10 | 190 PB |
Disse beløpene er rettigheter før eventuelle investorspesifikke fradrag og transaksjonskostnader. Satsene i tabellen viser de økonomiske rettighetssatsene innenfor eierskapet; de er ikke en avkastningsrate på investeringen.
Avrundingsforskjeller som kan oppstå på grunn av betalingsaktivaets presisjon, spores med en offentliggjort metode. Disse forskjellene omgjøres ikke til plattforminntekt uten registrering.
25.13 Utbetalingsvilkår og periodiske resultater
Formålet med den månedlige utbetalingsmodellen er ikke å betale samme beløp hver måned, men å vurdere hver måneds økonomiske resultat med samme åpenhet og de samme reglene.
Bruksintensiteten ved stasjonene kan variere mellom perioder. Sesongvariasjoner, mobilitet i området, energipriser, konkurranse, vedlikeholdsbehov eller enhetens tilgjengelighet kan påvirke inntekter og utgifter.
Derfor kan en finansiell periode avsluttes med ulike resultater:
| Periodestatus | Utdelingstilnærming |
|---|---|
| Overskudd og tilstrekkelige tilgjengelige kontanter | Det godkjente beløpet gjøres klart til utbetaling |
| At det er overskudd mens kontantene ennå ikke er innkrevd | Det aktuelle beløpet holdes tilbake til kontantvilkåret er oppfylt |
| Kontanter er tilgjengelige, men det oppstår ikke utdelbart overskudd | Kontantbeholdning alene begrunner ikke en fortjenesteutbetaling |
| Oppståtte tap | Tap rapporteres, ingen utdeling foretas |
| En viktig avstemming eller dokumentgjennomgang pågår fortsatt | Den berørte fordelingen fastsettes endelig i henhold til resultatet av gjennomgangen |
| Større vedlikehold og økende reservebehov | Avsetninger vurderes i tråd med den kunngjorte policyen |
At det ikke utbetales noe i en gitt periode, fjerner ikke i seg selv investeringsenhetens fremtidige økonomiske rett. Investeringsenheten tilbys imidlertid ikke som en fast rente eller en rett til en bestemt utbetaling hver måned.
Det eksisterende prosjektets driftsresultat fremstilles ikke som høyere enn det er ved bruk av lån, nye investormidler eller andre stasjoners ressurser. Finansieringstransaksjoner rapporteres etter sin egen art.
Ekstraordinære inntekter opplyses også separat. For eksempel anses ikke en forsikringsutbetaling som en fritt utdelbar kilde uten at det vurderes hvilket tap den dekker og hvilke forpliktelser den knytter seg til.
Denne tilnærmingen skaper en tydelig sammenheng mellom kortsiktig utbetalingsbeløp og stasjonens langsiktige tjenestekapasitet. Grunnlaget for en utbetalingsbeslutning er den faktiske virksomheten og prosjektressursene som må ivaretas, ikke at periodens resultat fremstilles som sterkere enn det er.
25.14 Oppfølging av tidligere rapporter og utbetalinger
I eBatterys investoropplevelse består ikke den økonomiske historikken av frakoblede månedlige dokumenter. Under stasjonens e-ID opprettes det en sammenkoblet drifts- og utbetalingsoppføring.
For hver periode kan investoren følge følgende informasjon:
Driftsinntekter og viktigste kostnadskategorier.
Regnskapsmessig overskudd eller underskudd.
Reserveavsetninger, bruk og saldo.
Beregning av overskudd og kontanter egnet for utbetaling.
Total godkjent utdeling.
Egen rettighetsregistrering og eget opptjent beløp.
Eventuelle fradrag og nettobetalingen.
Forespurte og ventende beløp.
Relaterte onchain-transaksjoner og rapportreferanser.
Senere rettelser og versjonshistorikk.
Når den samlede utbetalingsytelsen vurderes kunngjort, finansiert og faktisk utbetalt til investoren beløp holdes adskilt. På denne måten presenteres ikke en kunngjort utbetaling som en gjennomført betaling.
Felles definisjoner brukes også i stasjonssammenligninger. Energisalg, inntekt, driftskostnader, reserveavsetning og investorutbetaling er ulike indikatorer. Høy omsetning betyr ikke nødvendigvis tilsvarende høyt utbetalbart nettooverskudd.
Mens økonomiske rapporter på prosjektnivå støtter en offentlig åpen struktur, beskyttes investorens personlige og skattemessige opplysninger med egnet tilgangskontroll. Koblingen mellom onchain-registre og dokumentarkivet gjør det mulig å nå underlagene ved autoriserte gjennomganger.
Når en tidligere rapport korrigeres, slettes ikke den første versjonen. Årsaken til endringen, den økonomiske effekten og forholdet til senere utbetalinger bevares. På den måten kan investoren følge ikke bare det sist offentliggjorte resultatet, men også hvordan resultatet ble til.
eBatterys månedlige utbyttestruktur bygger på denne oppføringsintegriteten som knytter stasjonens fysiske tjeneste til investorens økonomiske rett. Hver utbetaling representerer resultatet av et bestemt prosjekt, en bestemt periode og en verifisert utbytteberegning.
